agurk

Jeg blogger ikke så ofte at det gjør noe, men "han feite siste der" kommenterte at jeg ikke hadde blogget noe, så hvorfor ikke? Jeg har hatt en interessant uke, men den har ikke vært overdrevent bra. Jeg har det jo egentlig jælla flott. Jeg har verdens fineste kjærestepus som er så snill med meg og holder rundt meg og vugger meg i søvn når jeg ikke har det så bra, men alikevel er det noe som skurrer, og det går som oftest utover pus. Det liker jeg ikke spesielt godt, men han vet at det ikke er meningen, og det er overhodet ikke vits i at jeg fortsetter å skrive om dette, for det er egentlig bare teit.

Helgen begynte fint på torsdag. Langhelg er alltid deilig. Jeg tilbragte mesteparten av helgen min hos pus, og goddamnit så godt det er å bli tatt på ryggen. Jeg eeeelsker å bli tatt på ryggen. En liten sak jeg ikke er så fornøyd med, er at jeg har funnet igjen min gamle flamme: sjokoladen. Det synes ikke jeg er så grusomt kjekt, men whatever. Jeg finner utav det. Pus og jeg var også på kino på fredag. Vi så Sherlock Holmes. Spesielt, men ganske greit. Vi blir jo faen aldri enig om noe, så ender som oftest opp med noe midt i mellom. Denne gangen var det Sherlock Holmes, så gratulerer til ham.

Nei, jeg vet ikke. Jeg hadde ikke så mye jeg hadde lyst å dele på bloggen min akkurat nå. Jeg har mye å dele, men ikke med hele verden. Jeg kan dele at den nye PFO-perioden begynner i morgen. Jeg endte til slutt opp på foto, der jeg har store planer om å ta bilder av føtter? Jeg vet ikke hvor denne idèen kom ifra, men den kom til meg for en uke eller to siden. Jeg bare fikk et sykt behov for å ta bilder av føtter, og siden jeg kunne velge foto og ha et fint fotostudio å bruke til dette - hvorfor ikke? Så det skal jeg. Ta bilder av føtter. Jeg har nå svart på hvitt at det er det jeg skal. Nå må jeg bare finne noen fine føtter jeg kan ta bilde av. De trenger ikke nødvendigvis å være fine engang. Jeg bare vil ha... føtter.

Jeg har også klart å brenne meg noe så innforjævlig på leggene i helgen.

Nå sitter jeg her. Burde egentlig sove, eller kanskje dusje, for det må jeg før jeg går på skolen i morgen. Helgen har vært nydelig, selv om jeg har felt en tåre eller ti for heller uherlige grunner jeg ikke trenger å dele her. Jeg hadde store planer om å skrive et langt og dypt blogginnlegg, men jeg vet ikke hvor bra det kommer til å gå nå. Jeg vil fortelle litt om helgen, som oser fra sengen og sniker seg inn i nesen min. Jeg elsker lukten av kjærleik.

Har hele uken tenkt at jeg skulle laste ned noe musikk når jeg endelig gadd styret med å drasse med meg sekken min og pc-en hjem. Tror dere det har skjedd? Ikke sjangs i helvete. Jeg har den siste halvtimen satt igang nedlastning av et par album, rett og slett fordi jeg har stort behov for å høre på noe annet enn det som er på iPoden min. Og jeg trenger større plass til musikk. Greit at jeg klarte å holde meg innenfor 1GB før. Fordi jeg klarte å sette meg til ro med den musikken jeg hadde dilla på akkurat da. Nå vet jeg ikke hva jeg liker og ikke. Akkurat nå er det Jamiroquai som har blitt det jeg klarer å høre på. Det er noe jeg har vokst opp med, og det albumet jeg kan best kom ut det året jeg ble født, så.

PFO-perioden er over. Fem uker har gått fort som vinden, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten mine to animasjonsfrender som er totalt awesome, begge to. Vi har ikke noe særlig sosial omgang med hverandre ellers, men vi får se hva som skjer nå. Jeg lurer stort på hva jeg skal velge neste periode. Kanskje animasjon igjen? Kanskje ikke. Film høres plutselig fristende ut, men jeg er fortsatt usikker. Nå kom jeg plutselig på at det var helgen jeg ville fortelle om.

Fredag var en utrolig slitsom dag. Åtte timer allmenn på skolen er jo himmel når man har sovet minimalt hele uken. Det kjentes ut som noen konstant trakket på øyelokkene mine for å få de ned. Det gikk likevel helt greit mesteparten av skoledagen, og etter skolen var det rett og finne pus. Vi reiste ut til en spesiell gjeng mennesker som jeg liker meg godt rundt, der vi fikk servert tidenes beste taco og snop til vi døde. Ettersom jeg, som det englebarnet jeg er, hadde sagt ja til å være barnevakt for min søster, ble det ikke så seint denne gangen, men kan trygt si at det ikke gjorde noe. En snorkende på sofaen når vi gikk, samt meg selv som kubbet et par ganger. Trøtte tryner med andre ord.

Lørdagen har jeg gledet meg stort til hele uken. Min kjære klarte selvfølgelig å glemme filmene vi skulle se, men vi har all verdens tid, så hvem bryr seg? Vi diskuterte stort fram og tilbake hva vi skulle spise på lørdagen, og vi kom til slutt fram til rundstykker med hjemmelaget hvitløkssmør og ost. Ikke at jeg hadde spist det før, men helvete så godt det var. Creds til pus som laget mat. SJOKOLADEPUDDING. Det er det store fortiden. Pus spiser det hele tiden, og jeg fikk et merkelig og intenst behov for sjokoladepudding på onsdag, så pus kjøpte det til oss. Høhø. Vaniljesausen er selvfølgelig det beste med hele greien. Vi har iallefall spist nok sjokoladepudding i helgen. Og jeg har hatt sjokoladepudding utover hele brystet og mellom puppene. Sexy? Lite. Det så ut som noen hadde dritte på brystet mitt og smurt det utover. Ærrrh.

Nå tenkte jeg at jeg skulle sove i den herlige lukten av den fine kjæresten min. Det har vært en lang, men egentig ganske fin uke. Satser på at uken som kommer blir like bra, helst med litt med søvn inni bildet. Kjærestepus. <3

Jeg kom til å tenke på noe i dag morges. Jeg satt på bussen og leste i den fine boken Naiv Super av Erlend Loe da jeg leste begynnelsen av et kapittel, der hovedpersonen i boken sa at han aldri ser på tv. Han så på tv akkurat der og da, men han pleide ikke se på tv. Han skjønte visst ikke helt poenget, og han likte ikke de animerte kjeksene som hoppet ned i osten og smørte på seg selv. Han synes dette var helt meningsløst, og har etterhvert hengt seg veldig opp i dette med animerte matreklamer. Hovedpersonen i boken har også vært innom universitetet der han studerte før og sjekket om passordet hans "vann" fortsatt fungerte. Det gjorde det, og han tok seg en tur på nettet. Han nevnte da at han ikke likte nettet helt. Det var bare fullt av informasjon han ikke trengte. Han hadde nok fra før, og han trenger i alle fall ikke mer unødvendig å stappe hodet fullt med.

Da kom jeg til å tenke på at jeg aldri ser på tv. Jeg har sett litt på tv de siste dagene fordi jeg ikke klarer å sove uten noe i bakgrunnen fortiden, men musikk er ikke nok. Musikk er et irritasjonsmoment når jeg skal sove. Det lager bare unødvendig lyd som hindrer hodet mitt i å slappe av. Men nå skal jeg tenke sånn helt generelt sett, og da ser jeg aldri på tv. Jeg ser på serier hvis jeg har fått en ny sesong av noe, men aldri ellers. Jeg ser på tv hos pus, eller.. tv-en ser på meg. Den bare står på. Og når jeg tenkte enda mer nøye på det, fant jeg også ut at jeg så og si ikke er på nett utenom skoletiden, rett og slett fordi jeg er drittlei. Det er ikke noe gøy på nettet. Internett er skolesyssel.

Jeg vet egentlig hvor interessant dette er å høre om. Jeg kan også informere om at Mamma made my day når jeg kom hjem hin dagen, gikk inn i kjøleskapet og fant en liter H-MELK og atten egg. Sist men ikke minst lå det en ny tannkost til meg på kjøkkenbenken med REGNBUE PÅ! Jeg var overlykkelig.

Akkurat nå begynner den ekle, drepende saken i hodet mitt å gå sin vei. Nå kjenner jeg at det begynner å bli varmt og rosa inni meg igjen, og jeg liker det. Jeg liker å være tankeløs og forelsket, og jeg vil være det litt mer kjenner jeg. Jeg liker pus.

Man kan vel si det slik at gårsdagen var meget vellykket. En hel dag med aking var virkelig godt! Jeg og Mia suste nedover Fløyen på et pittelite rosa akebrett, og det var mildt sagt jævlig gøy. Det er nesten så jeg tror vi mistet et par kilo hver fordi vi lo så mye. Så nære vi var å tryne, kjøre inn i diverse gjerder og lyktestolper tok på lattermusklene. Og alle de andre musklene jeg har. Herregud så gangsperr jeg har i absolutt hele kroppen! Det gjør reeeelativt vondt, men det går ganske greit har jeg funnet ut. Jeg kjente trist nok at jeg ikke er i store skrivehumøret, men nå har jeg iallefall fått dele denne fine opplevelsen.

Jeg må også få nevne at øynene mine hater meg og mest sannsynlig er så koselig at de vil gi seg selv øyebetennelse. Begge to, kjennes det ut som. De er så jævla blodsprengt at det halve kunne vært nok, så ripete briller som i tillegg er for svake er på sin plass. Altså på nesen min.

Nå er det straks tid for feiring av fine Tante Kari på Frekhaug, så jeg må nok se til å pakke noe greier snart.

Nå sitter jeg her. Det er denne stunden på julaften jeg alltid må ha for meg selv, der jeg sitter og gjør absolutt ingenting. Der jeg prøver å skjønne at julestyret er over, og at det nå bare er en kneik igjen dette året. At det er en uke igjen av dette året før det plutselig kommer et nytt. Jeg gruer meg til nyttårsaften, kjenner jeg. Jeg gruer meg fordi det er den dagen der jeg ikke har kontroll på hvordan følelsene mine utspiller seg, men også grunnet andre ting. Forhåpentligvis bekymrer jeg meg uten grunn.

Jeg kjente også nå, at når jeg har sittet den siste timen og bekymret ræven utav meg for noe som enda ikke har skjedd, at jeg gjerne ikke har noe å bekymre meg for. Jeg satser på at det han sier til meg, og det han viser til meg, er sant. At det er meg han vil ha, og at han ikke kommer til å fucke det. Jeg har valgt å stole på dette mennesket, og jeg kjenner at jeg trenger å stole på ham. Dette er hans sjangse til å bevise at det er meg og ingen andre. Jeg tror han kan bevise det for meg. Jeg velger å tro såpass på meg selv akkurat her, jeg velger å være god nok, og jeg håper jeg er det, for jeg elsker det kreket på så utrolig mange forskjellige måter, og alt som kommer med ham.

Tisse. Det må jeg hvert øyeblikk. Jeg tenkte også at jeg skulle ta meg en røyk til når jeg var ferdig med dette tissetullet. Jeg er nå ferdig med tissetullet, har ringt min kjære, rett og slett fordi jeg er veldig glad i å konversere med kreket og tatt meg en røyk. Jeg har riktig nok ikke røyk ferdig denne røyken, men jeg har begynt på den. Jeg har også prøvd på julegaven min fra farmor, og jeg elsker fargen på den. Jeg er usikker på formen, men jeg får affeksjonsverdi på ting med en gang de er mine, og kjenner jeg har store problemer med å skulle bytte den éne tingen jeg har to av. Greien er bare at det er så utrolig unødvendig å ha to av den, så jeg tenker jeg gjør det likevel. Men denne genser-saken jeg har fått av farmor er nydelig. Den er bare utrolig stor. Jeg kan selvfølgelig gå innom UNO og se om de har en mindre, men jeg tviler.

Nå kjenner jeg at jeg ikke er langt fra sengen. Det er greit å legge seg nå. Jeg har bestemt meg for at alt skal gå fint. Så lenge pus får til det jeg vil, så skal alt fungere aldeles fint. Jeg fungerer aldeles fint akkurat nå. Jeg har det faktisk riktig koselig her aleine. Nå tenker jeg at jeg tar meg én siste røyk før jeg tar med meg noe å drikke ned til min kjære mamma som forhåpentligvis sover godt i den kalde sengen. Jeg må huske å slukke det ene stearinlyset som fortsatt brenner, og gjerne slå av litt lys her. Regner med å våkne med følelsen av noe lignende et askebeger i kjeften i morgen, og jeg kjenner det er helt greit.

Dette har vært en spesiell dag, og det er egentlig bare en ting jeg føler jeg mangler, og det er pus. Jeg hadde gitt verden for å ha ham ved siden av meg i sengen jeg straks skal krepere i.

Nå er det endelig juleferie. Det har tatt så ufattelig lang tid før juleferien faktisk kom. Den er skuffende kort i år, og jeg tenker jeg hadde trengt at den var litt lenger, men jeg tar det jeg får. Jeg håper og satser på at julaften i Alversund blir bra, og at romjulen blir bra. Jeg trenger en rolig julefeiring før det store smellet hvert år - nyttårsaften. Den var ekstremt ensom og ukjekk i fjor, og årene før vil jeg egentlig ikke tenke på engang. TRALALAAA... Prøve å være positiv. Dubidubiduu..

Den siste uken har vært stress, kos, slitsom, fylt med snørr og tårer, samt ekstreme latteranfall og endeløse samtaler om najse og unajse temaer. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvordan jeg har det. Jeg klarer ikke føle at jeg har det rævkjørt, men heller ikke spesielt bra. Det er en sær blanding av fredagens totale sammenbrudd på golvet og lørdagens himmel på jord.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg tenkte jeg skulle skrive om i går, men jeg tror ikke jeg kommer til å skrive om det. Kanskje litt, siden jeg faktisk kom på det akkurat nå, men ikke så mye.

Jeg er iallefall ikke særlig fornøyd med at det er lille julaften i dag. Det ser fortsatt ikke videre ryddig ut her hjemme, og vi reiser ut til Tante Daffa seinere i dag. Jeg håper jeg får tatt meg en liten tur innom byen for å møte min kjære før vi reiser, men jeg vet ikke. Jeg vet ikke når vi skal reise eller noe, så. Nå viser det seg at det går helt fint at jeg reiser til byen for å møte pus, så det skal jeg straks. Jeg skal bare dusje meg litt rein først og rydde kjøkkenet, så er det av gårde-kåre!

Mia var her i natt, og det var veldig koselig, selv om vi tullet oss litt i hodene våre og jeg var teit og hele pakken. Men jeg synes det var kos uansett, bare fordi hun var her. Vi spiste tomatsuppe med egg (jeg med eggeskiver, hun med eggebåter) midt på natten mens vi preiket dritt. Det er sånn det skal være!

Dette innlegget ble egentlig bare tull, føler jeg. Men jeg skal prøve å være mindre tullete neste gang.

I dag er dagen der Mia og Suzanne fant ut at det var kjempelurt å drikke JULE(brus) fra shotteglass. Mia var ikke så flink til dette, og har grist mesteparten av JULE utover seg selv og kjøkkenbordet. Til og med smørkniven fikk gjennomgå.

Janei, jeg og Mia fant ut at litt kveldskos ville passe seg veldig bra i dag. Så hun kom opp og vi trøstespiste chips og chillinøtter, før jeg fant ut at jeg hadde lyst på mat. Da stekte vi verdens beste rundstykker (vi er veldig enig på den) og en skitten eggerøre som så ut som oppkast. Jeg kjente at jeg ikke var så veldig kreativ i skriveveien akkurat nå, for jeg hadde bare lyst å skrive om masse usjarmerende man ikke blogger om med mindre det er meningen. Og det er det ikke på min blogg.

Så. Jeg satser på at jeg er mer skriveglad en annen dag, og bare sånn at dere vet det; Jeg har stått opp fra de levende.

Dagen i dag skulle bli så fin. Det er jo lørdag, ikke sant? Sove lenge, ikke tenke på noe som skal gjøres, ingen stress. Janei, ting blir som oftest ikke som man planlegger i hodet sitt. Min dag skulle i dag gå ut på å slappe av. Jeg skulle sove til jeg våknet, jeg skulle spise god mat, unne meg masse crap siden det er lørdag. Jeg skulle tilbringe kvelden og natten sammen med den fine kjæresten min, og alt skulle være generelt bra.

Dagen startet ikke så bra. Mamma gikk for å kjøpe julegaver, og jeg merket allerede i natt at migrene fortsatt ikke ville gi slipp i dag heller. Jeg våknet flere ganger av det verkende hodet mitt, og selvfølgelig dunket det bra når jeg våknet også. Min søster måtte selvfølgelig begynne med hyling og skriking for whatever. Da snappet det for meg, og selvfølgelig kom det heftigste migreneanfallet jeg har hatt på lenge. Jeg dopet meg litt på smertestillende og tenkte at jeg ikke skulle la dette ødelegge dagen min.

Mamma og jeg gikk på butikken og handlet for alt for masse penger. Timene gikk mens jeg gjorde et og annet i min egen smertestilte boble. Jeg laget mat og prøve å rydde litt, for alt skulle jo fikse seg så fort pus kom. Sigrid kom opp en tur og skulle låne en film. Hun endte opp med å få taco til middag og låne hele to filmer. Så kom Pinne opp en tur, rett og slett bare for å komme opp. Kjempekoselig! Jeg fikk hjelp til å rydde en del i stuen (som ser/så ut som et bombet horehus), og det og var bare flott, men jeg kjente klokken var blitt litt mye til at pus ikke hadde gitt en lyd fra seg, så jeg fant ut at jeg skulle ringe.

Neida. Pus kommer ikke likevel. Verden går i knas. Begeret rant over igjen, og migrene blusset opp igjen på rekordtid.

Nå er jeg bare sykelig sliten. Jeg er sliten og sint fordi jeg har prøvd så hardt å få denne dagen til å funke, bare sånn at jeg skulle få en fin natt. Jeg er sint fordi jeg har giddet å bruke energi på å holde humøret oppe til ingen nytte. Jeg blir bare angrepet av alt som kan angripe meg i hodet mitt. Jeg har smertestilt meg igjen og er egentlig bare veldig sløv. Jeg elsker det. Alt ble bare for mye. Jeg har prøvd så veldig å være positiv. Jeg har det egentlig veldig fint inni meg, men jeg er så sliten. Kroppen min er så sliten. Jeg klarer ikke være så sliten lenger. Det er ikke lenge til jeg gir opp og bare blir hjemme. Sykemelder meg eller hva faen jeg kan gjøre, og bare blir hjemme, hjemme, hjemme. Akkurat nå orker jeg ikke tanken på å bruke energi på noe. Jeg ville bare ha en rolig kveld med verdens fineste Martin. Bare for å slappe av. Bare fordi han får alt som heter sliten og vondt og dårlig til å forsvinne. Men nå er alt som heter sliten og vondt og dårlig skrudd på fullt, og jeg orker ikke.